Virkemidler som blir brukt i filmen er variasjon mellom kameravinkler. Noen ganger ser vi hovedpersonen fra et 1. persons perspektiv, og andre ganger fra et 3. persons perspektiv. 1. personsperspektivet brukes for å sette seeren inn i hovedpersonens verden, mens 3. personsperspektivet gir seeren bedre oversikt over hva som skjer med hovedpersonen. Scenene er lyse og fine, men fargene er triste og ensformige. Bygningene er kjedelige i brunmurstein, tagging gir også scenene et stusselig preg.
Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortelinger ved at i film får man også bilder og musikk til handlingen. I skjønnlitterære fortellinger må leseren forestille seg alt som skjer og alle personene ved hjelp av fantasi, mens i filmfortellinger har produsenten alt konstruert hvordan han vil at personer og handlinger skal være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar