Undervisningen i Almueskolen

10.    I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

Vedtaket var grunngitt pedagogisk. Det ville bli mye lettere for elevene å lære når de fikk høre og bruke sitt eget talemål.

Jamstillingsvedtaket

9.  Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

 Jamstillingsvedtaket i 1885 som ble vedtatt i Stortinget gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med norsk-dansken.

Rettskrivingsmøtet i 1869

8.    Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Rettskrivningsmøte i 1869 var hovedpunktet i den språklige skandinavismen. Knudsen, Ibsen og Bjørnson var ivrige skandinaviser og Knudsen og Ibsen var de norske representantene i møtet. Det ble lagt fram reformer som senere i stor grad har vært gjennomført i alle de skandinaviske landene.

Knud Knudsens slagord

7.  Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knudsen mente at hvis man ønsket en forandring måtte man sørge for at denne forandringen skjedde sakte, slik at folket fikk tid til å venne seg til det nye språket. Forandring krever tid for alle mennesker og man må få tid til å avvende seg med de gamle vanene/det gamle språket. Dersom en forandring blir presset på for brått, vil den ikke bli tatt imot og folk vil bli frustrerte og bryte med forandringen.

Ivar Aasen

6.                Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Ivar Aasen stod for at det Norske språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer. Han ville at det skulle dannes et nytt skriftmål basert på dialektene. Den første som tok i bruk landsmålet var Aasmund Olavsson Vinje. Arne Garborg stod fram som en fører i målfylkingen.

Knud Knudsen

5.  Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knudsen stod for en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet. Han forandret ikke skriftspråket noe særlig. Han mente et var urealistisk å få det norske folk til å begynne med et helt nytt skriftspråk, derfor konsentrerte han seg om å bygge på den norske uttalen av dansk. Knudsen møtte mye motstand i samfunnstoppene, i motsetning til Aasen. Knudsen, Bjørnson og Ibsen var ivrige skandinavister. Skandinavismen gav utslag i arbeidet for å minske avstanden mellom skrivemåtene mellom de to skandinaviske skriftspråkene dansk og svensk.