Knut Hamsun (1859−1952)

 

1.     Hva er bakgrunnen for at forfattare og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

Bakgrunnen for dette er at noen forfattere og kunstnere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. De følte seg fremmedgjorte i verden som de opplevde som kald og kaotisk.

2.     Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.

Knut Hamsun regnes som en av de mest innflytelsesrike litterære personer på sin tid, og står for mange som personen bak opphavet til den moderne roman. Gjennom sin 70 år lange karriere skrev Hamsun romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reiseskildringer, essay og debattartikler. Han er mest kjent for romanen Sult, som ble utgitt i 1890. Han fikk Nobelprisen i 1920 for Markens Grøde.

3.     Hva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun nyromantiker?

Hamsun er en nyromantiker fordi tekstene hans var fulle av natur og følelsesskildringer. Han skrev også subjektivt, som var typisk for nyromantikere, og forklarte hvordan ting var for ham, fra sitt eget synspunkt.

4.     Presenter romanen Sult.

Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å leve som forfatter i Kristiania. Han er fattig og har nesten ikke mat til å overleve, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Hver gang noe holder på å gå galt, og han er sikker på at han skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder ham. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, fantasier og uforutsette innfall.

5. Pek på modernistiske trekk i romanen Sult.

I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen er kald, mørk og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

Kongen av Bastøy

Kongen av Bastøy er en norsk film som ble produsert i 2010. Filmen er basert på virkelige hendelser om de tragiske forholdene ved Bastøy Skolehjem, en tidligere internatskole og oppdragsesanstalt for ulydige gutter. 

I filmen møter vi 17 år gamle Erling som blir sendt til Bastøy i 1915. Han har kun ett mål: Å komme seg bort derfra så fort som mulig. På internatskolen blir guttenes frihet fratatt. De blir ikledd uniform, påtvunget kirstendommen, navn blir erstattet med tall og alle personlige eiendeler fjernet. Skolen er preget av streng disiplin og Erling får fort merke at dårlig oppførsel får store konsekvenser, i form av isolat, pisking og annet straffearbeid.  Alt som skjer blir nøye kontrollert av den dominerende Bestyreren (Stellan Skarsgård) og den alkoholiserte og hensynsløse husfaren Bråthen (Kristoffer Joner).

På øya møter Erling Olav som har vært ved institusjonen i seks år. Olav er den rake motsetningen av Erling: Han er lydig, han lager ikke bråk og på grunn av hans gode oppførsel, skal han snart bli sendt hjem fra Bastøy. Tross forskjellene deres, knytter guttene raskt et sterkt bånd. I korte trekk kan man si at filmen handler om de grusomme handlingene som finner sted på Bastøy og det opprøret som følger av det.

Etter å ha sett denne filmen, fikk jeg en vond klump i magen. Den var veldig fæl, spesielt når man vet at guttene faktisk ble behandlet sånn på denne "skolen". Man blir dratt rett inn i filmen og den er veldig ekte. Selv om filmen i seg selv er helt grusom, og slutten får deg til å ville rive ut alle hårene i hodet ditt, vil jeg likevel anbefale alle å se den. Det handler ikke bare om at filmen er utrolig gjennomført med gode skuespillerpresentasjoner, men at det også er en viktig film å se fordi det en del av norsk historie.  

Det er sjelden at en film fenger meg så mye som denne har gjort. Vanligvis syns jeg ikke norske filmer er noe særlig å se på, men denne måtte jeg løpe og kjøpe på Mix for 199 kr med en gang. Kongen av Bastøy er en sånn film du blir sittende og tenke på lenge etter du har sett den. Jeg syns at en film som du ikke helt klarer å glemme og som setter deg på hodet ditt, er en sånn film som virkelig fortjener karakteren seks.

Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=7jZ1C8NZoT4

"Sværmere"

"SVÆRMERE" av Knut Hamsun

1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Handlingen foregår i den lille bygda Rosengård i Nordland. Den rike Presten ankommer bygda, og byens folk samler seg ved brygga for å møte ham. Rolandsen, bygdas telegrafist, viser presten og prestefruen til prestegården hvor Rolandsens forlovede Marie Van Loos arbeider. Rolandsen er forlovet med denne kvinnen selv om han egentlig vil ha Elise, datter av den rike Mack. Mack har fått sine penger som følge av hans fiskeslim- produksjon. I skjul har Ronaldsen laget sin egen versjon av fiskeslimet som er bedre og billigere alternativ. Han ønsker å starte sin egen fabrikk, men mangler startkapital og vil derfor be Presten om et lån. Senere skjer det et innbrudd hos Mack. Han utlover en belønning på det dobbelte av tapet, dette gjelder også tyven. I mellomtiden er ikke Presten er fornøyd med sin medhjelper Levion og ansetter derfor Enok. Etter hvert skjønner Ronaldsen at Presten ikke er rik som han trodde og går derfor til Mack og tilstår tyveriet for å få belønningen. Med nye penger begynner han produksjonen av fiskeslim, men Van Loos forlater ham og det ender med at Ronaldsen rømmer fra bygda. Til slutt kommer det fram at det var Enok som var tyven. Historien ender med at Ronaldsen returnerer til bygda og vinner Elise Macks hjerte.

2.       Presenter hovudpersonane i Sværmere:

·         Ove Rolandsen

Er bygdas telegrafist og en mann som er glad i å feste. Han er forlovet med Marie Van Loos, men vil heller være med Elise Mack. Senere i boka blir han rik på fiskelim.

·         Handelsmannen Mack

Er den rikeste i bygda og bor sammen med barna Fredrik og Elise. Blir sett på som en mektig handlesmann. Mack er blitt rik på fiskelim og blir utsatt for ran senere i historien.

·         Elise Mack

Er datteren til Mack, en pen og ansvarlig embetskvinne. Hun er forlovet med kaptein Henriksen, men ender til slutt opp med å bryte denne forlovelsen til fordel for å være med Ove Rolandsen.

·         Presten

Presten flytter til bygda i begynnelsen av romanen og alle er av det inntrykk av at han er en rik kar – noe man senere finner ut at han ikke er. Han har mye makt og tiltro blant folket.

·         Prestefrua

En lærd person, men virker litt lei av livet og ønsker en ny start. Hun kommer med et utsagn som viser dette ganske tydelig: ”skulle ønske alt bare kunne starte på nyt”
.

·         Enok

Er prestens nye tjener, etter at Levion ble sparket av Presten. Spiller en veldig liten rolle i historien, men har noen sentrale funksjoner. For eksempel stjeler han fra Mack og setter fyr på skogen.

·         Marie van Loos

Er Rolandsens forlovede og arbeider for Mack. På grunn av seksuell trakassering slutter hun i arbeidet hos ham, og starter heller å jobbe som tjenestepike for Presten. Hun har egentlig et nært forhold til Rolandsen, men dette endrer seg drastisk i løpet av historien.

·         Klokkerdottera Olga

      Blir den nye hushjelpen til Mack etter at Marie van Loos sluttet. Olga blir også utsatt for det samme som Marie ble, men holder ut. Etterhvert utviklet hun et forhold til Macks sønn.

3.       Kva er det mest sentrale i romanen?

Det er flere ting som er sentrale i denne romanen, men skildringen av samfunnet er viktig. I tillegg er kjærlighet, drama, og sjalusi temaer som spiller en viktig rolle. Vi møter mange forskjellige personer i historien som utgjør et lite samfunn, satt sammen av mange forskjellige personligheter. Felles for personene er at de alle sammen er på leting etter noe i livet, enten det er den store kjærligheten, penger, en ny start.

Hva er modernisme?

Modernisme er en samlebetegnelse for de ulike retningene som oppstod fra 1890-tallet. Her var det temaer som angst, skepsis og pessismise som stod sentralt. Man kan si at modernismen var et brudd med alt det tradisjonelle og handlet mye om at alt skulle være nytt. Dette lagde mye oppstyr rundt modernismen.

Tradisjonalisme byde på realisme og naturalisme og var en annen samlebetegnelse. Dette ble en motpol til modernismen og de to retnigene skapte mye debatt. Dette gikk for det meste ut på forskjellige synspunktene på kunst. Mens tradisjonistene ville at publikum skulle forstå den og at den skulle være begripelig, ønsket modernistene at kunstens oppgave var å utfordre oss, ikke spille på det vi allerede vet.

Postmodernismen var den tredje retningen, en blanding av de to andre retningene. Likhetsrekkene mellom postmodernismen og modernismen er trangen til å eksperimentere.

Impresjonismen og symbolismen var en forløper til modernismen, og flere forfattare som  Jonas Lie og Alexander Kielland har blitt inspirert av den førstnevne sjangeren. Symbolismen har fransk opphav lik som impresjonismen, og her flytter man kunstens fokus fra samfunnet over på individet.